bokmålsordboka
imøtekommende
ADJEKTIV
Opprinnelig av komme
elskverdig; høflig, hjelpsom
Folkene er vennlige og imøtekommende
En konstruktiv og imøtekommende dialog
imøtekomme
VERB
Gå med på; oppfylle
Vi kan ikke imøtekomme alle ønsker
nynorskordboka
imøtekomande, imøtekommande
ADJEKTIV
Opphavleg av kome
Personalet er særs imøtekomande
Eit imøtekomande svar
imøtekome, imøtekomme
VERB
Gå med på; oppfylle
Dei imøtekom alle ynska våre