wordify
bokmålsordboka
imperfektum
SUBSTANTIV
Fra latin ‘ufullendt’
Verbalkategori som uttrykker at en handling eller tilstand utviklet seg i fortiden uten å nå noen avslutning; til forskjell fra perfektum
Eldre betegnelse for preteritum (i skandinaviske språk)
nynorskordboka
imperfektum
SUBSTANTIV
Frå latin ‘ufullendt’
Verbalkategori som uttrykkjer at ei handling eller ein tilstand utvikla seg i fortida utan å bli fullført; til skilnad frå perfektum
Eldre nemning for preteritum (i skandinaviske språk)