wordify
bokmålsordboka
immunitet
SUBSTANTIV
Det å være uimottakelig for smitte; det å være immun
Befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
I jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
Immunitet mot straffeforfølgelse
Diplomatisk immunitet
Parlamentarisk immunitet
nynorskordboka
immunitet
SUBSTANTIV
Det å vere uimottakeleg for smitte; det å vere immun
Mange har opparbeidd immunitet mot denne sjukdomen
I jur: fridom frå ansvar el straff for utanlandsk diplomat og (i visse høve) innanlandsk parlamentsmedlem
Strafferettsleg immunitet
Diplomatisk immunitet
Parlamentarisk immunitet