wordify
bokmålsordboka
ille
ADJEKTIV
Norrønt illa
Vondt, ubehagelig, fælt; motbydelig
Det luktet ille
Det så ille ut
Være ille tilredt
Uheldig, dårlig, elendig
Det stod ille til med henne
Det gikk dem ille
Ja ja, dette var jo ikke så ille
Det var ille at de ikke kom
Være ille til mote
Vondt, fiendtlig
Der handlet han ille mot oss
Det var ikke ille ment
Snakke ille om andre
Brukt forsterkende: svært, veldig
Hun ble så ille syk
Være i ille dårlig humør
Brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig; hard
Få ille medfart
Ha en ille oppvekst
Ille ute
I store vanskeligheter, i fare
Får du motorstopp her, er du ille ute
Ille ved
Pinlig berørt
Nedstemt
Føle seg ille ved
Hun virket ille ved
Ta noe ille opp
Ta noe opp i vond mening
Bli fornærmet over noe
Jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
illebefinnende
SUBSTANTIV
Plutselig anfall av ubehag eller sykdom
Føreren av ulykkesbilen kan ha fått et illebefinnende
illegalitet
SUBSTANTIV
Det at noe er lovstridig; illegal virksomhet
illegitimitet
SUBSTANTIV
Det å ikke være i samsvar med loven eller med det moralsk forsvarlige; urettmessighet; jamfør illegitim
nynorskordboka
ille
VERB
Norrønt illa
Tenkje vondt om, klandre; hate
Ille ein for noko
òg: mistenkje
Ille ein for tjuveriet
Gjere sint
Ille seg opp
Ilske seg opp
ille
ADJEKTIV
Norrønt illa
Vondt, fælt; motbydeleg
Det lukta ille
Det såg ille ut
Vere ille tilreidd
Uheldig, dårleg, elendig
Vere ille til mote
Fare ille
Det stod ille til i landet
Det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
Vondt, fiendsleg
Tykkje ille om noko
Handle ille mot nokon
Brukt forsterkande: i høg grad, særs
Katten vart ille skremd
Brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg; hard
Barn som har fått ille medfart i livet
Ille ute
I store vanskar, i fare
Bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
Ille ved
brydd
Nedstemd
Kjenne seg ille ved
Han vart fortvila og ille ved
Ta noko ille opp
Forstå noko i vond meining
Bli støytt av noko
Ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
illegalitet
SUBSTANTIV
Det at noko er lovstridig; illegal verksemd
illelæte
SUBSTANTIV
last, vondord