wordify
bokmålsordboka
idyll
SUBSTANTIV
Fra latin, av gresk eidyllion ‘lite bilde’
Diktning som skildrer naturlige, fredelige (særlig landlige) forhold
Fredelig, harmonisk tilstand
Deres samliv var ikke bare idyll
Vakkert, fredelig sted
En liten idyll ved en innsjø
idylliker
SUBSTANTIV
Dikter som skildrer idylliske forhold
idyllisere
VERB
Lage idyll av, framstille idyllisk
Idyllisere forholdene
Som adjektiv i presens partisipp:
Idylliserende gjengivelse
idyllisk
ADJEKTIV
fredelig, harmonisk, lykkelig
Et idyllisk landskap
Idylliske familieforhold
Idyllisk diktning
nynorskordboka
idyll
SUBSTANTIV
Frå latin av, gresk eidyllion ‘lite bilete’, diminutiv av eidos ‘bilete, utsjånad’
Dikting som skildrar naturlege, fredelege livstilhøve, særleg frå landlivet
Fredeleg, harmonisk tilstand
Samlivet deira var reine idyllen
Fredeleg, roleg, vakker stad
Ein liten idyll ved ein innsjø
idylldikting
SUBSTANTIV
Idyll
idyllikar
SUBSTANTIV
Diktar som vel idylliske motiv
idyllisere
VERB
Lage idyll av, framstille idyllisk
Idyllisere tilhøva, fortida