wordify
bokmålsordboka
høygir, høggir
SUBSTANTIV
Av høy
Trinn i en girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkraften liten; motsatt lavgir
På høygir
På spreng, med stor intensitet
Arbeide på høygir
nynorskordboka
høggir
SUBSTANTIV
Av høg
Utvekslingssteg i girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkrafta lita; motsett låggir
På høggir
På spreng, med stor intensitet
Arbeide på høggir