wordify
bokmålsordboka
høy
SUBSTANTIV
Norrønt hey
Tørket gress brukt som dyrefôr
Nyslått høy
Vende høy
høy, høg
ADJEKTIV
Mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk, jamfør norrønt hár
Som når et langt stykke oppover (i vertikal retning); som har stor høyde
Et høyt gjerde
Høye bølger
Han er høyere enn henne
Verdens høyeste fjell
Treet er 10 m høyt
Brukt som adverb
Hoppe høyt av glede
Sette seg på sin høye hest
Opptre hovent, overlegent
Sette noe/noen høyt
Sette pris på noe eller noen
Verdsette
Vi setter idealene våre høyt
Han setter vennen høyt
På høy tid
På tide
I siste liten
Ikke være høy i hatten
Føle seg redd eller underlegen
Han er ikke like høy i hatten nå!
Hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
I høy grad
På alle måter
Krisen påvirker i høy grad markedet
Høy på pæra
Overlegen
Høyt oppe og langt nede
Med vekslende sinnsstemning
Høyt spill
Spill med stor innsats
Dristig spill
Høy og lav
Folk fra forskjellige sosiale lag
Hun er populær blant høy og lav
Høyere utdanning
Utdanning ut over videregående skole
Høyere makter
Guddommelige makter
Tro på høyere makter
Høyt på strå
Med høy sosial stilling
Høyt og lavt
Overalt
Lete høyt og lavt etter noe
De er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
Høyt under taket
Med stor avstand fra gulv til tak
Det er høyt under taket i atelieret
Preget av toleranse
Det skal være høyt under taket i dette partiet
Høy og mørk
Høyvokst og mørkhåret
En høy og mørk kjekkas
Selvsikker og pågående
Hun er høy og mørk på likestillingens vegne
Ha høye tanker om noe/noen
Tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
Ha høye skuldre
Være anspent og stresset
Gå noen/noe en høy gang
Kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
Hun går sine forgjengere en høy gang
En vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
Som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Et høyt punkt
Brukt som adverb
Sola står høyt på himmelen
Høyt oppe på veggen
Høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
Som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala; tallmessig stor eller betydelig
Høy temperatur
Høy kvalitet
Høye utgifter
Nå en høy alder
Ha høyt blodtrykk
Et høyt nummer
Brukt som adverb
Være høyt begavet
Om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen; lys
En høy tone
Om lyd: sterk, kraftig
Høy musikk
Snakke med høy stemme
Brukt som adverb
Lese høyt
Rope høyt om hjelp
Med rang eller posisjon over andre
Ha høy rang
Ha et høyt verv i organisasjonen
Ha høye tanker om seg selv
Ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Bli høy på amfetamin
høyadel, høgadel
SUBSTANTIV
Del av adelen som har høyest rang; til forskjell fra lavadel
høyblad, høgblad
SUBSTANTIV
Hvert av flere små, smale blad som sitter like ved blomsterstand
nynorskordboka
høy
SUBSTANTIV
Norrønt hey
Slege gras som er tørka (eller som skal tørkast) og skal nyttast til husdyrfôr
Såte høy
Nyslege høy
høyrebrille
SUBSTANTIV
Brille med høyreapparat innebygd i brillestengene
høyrar
SUBSTANTIV
Person som høyrer på noko
Tilhøyrar
høyreapparat
SUBSTANTIV
Apparat med lydforsterkar for personar med nedsett høyrsel