wordify
bokmålsordboka
hæl
SUBSTANTIV
Norrønt hæll
Bakerste del av en fot
Slå hælene sammen
I hælene på
Like bak
Politiet var i hælene på pistolmannen
Hakk i hæl
Tett etter (noen)
Følge lederen hakk i hæl
Hæla i taket
Full fest
Komme på hælene
Bli tvunget på defensiven
Ta på hælen
Ta på sparket, uten forberedelse
Bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
Tøfler uten hæler
Strikke ny hæl på en strømpe
hæljern
SUBSTANTIV
Buet jernbeslag under en sko- eller støvelhæl
hælkappe
SUBSTANTIV
Avstivet del av overlæret som støtter opp om hælen
hælspark
SUBSTANTIV
Jamfør spark
I fotball: det å sparke ballen med hælen
nynorskordboka
hæl
SUBSTANTIV
Norrønt hæll
Bakre del av ein fot
Hælane saman!
Snu seg på hælen
Hakk i hæl
Tett etter (nokon)
Konkurrenten ligg hakk i hæl
I hælane på
Like bak, tett etter (nokon)
Ungen gjekk i hælane på faren
Hælane i taket
Full fest
Kome på hælane
Bli tvungen på defensiven
Ta på hælen
Ta på sparket, utan førebuing
Bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
Strikke nye hælar på sokkane
Sko med høge hælar
hæl
SUBSTANTIV
Norrønt hæll, diminutiv av hár
Påle, plugg til å tjore krøter eller feste båt, telt o a i
hælbein
SUBSTANTIV
Av hæl
Bakarste (og største) beinet i foten
hæljern, hæljarn
SUBSTANTIV
Bogeforma jernbeslag til å feste under ein skohæl langs ytterkanten