wordify
bokmålsordboka
hyppig
ADJEKTIV
Av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop
Som gjentar seg eller skjer ofte
Hyppige reiser til utlandet
Han er en hyppig gjest hos oss
Brukt som adverb
Det skjer hyppig
hyppighet
SUBSTANTIV
Grad av utbredelse; frekvens
Naturkatastofer kan øke i hyppighet
nynorskordboka
hyppig
ADJEKTIV
Av lågtysk hüpig, opphavleg ‘tallrik’; samanheng med hop
Som skjer ofte
Hyppige besøk
Brukt som adverb
Dette skjer hyppig
hyppigheit
SUBSTANTIV
Grad av utbreiing; frekvens
Sjukdomen har auka i hyppigheit