bokmålsordboka
verken, hverken
KONJUNKSJON
Fra dansk hverken, gammeldansk hwærki(n), jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’
Sideordnende konjunksjon som uttrykker en nektelse som sammenfatter to (eller flere) ledd
Jeg kan ikke komme verken i dag eller i morgen
Være verken for eller imot
Hun kan verken lese eller skrive
nynorskordboka
verken
SUBSTANTIV
Lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’
(heimevove) ty med bomull til renning og ull til veft
verken
KONJUNKSJON
Dansk hverken, gammaldansk hwærki(n), jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’
Verken det eine eller det andre
verkenskjole
SUBSTANTIV
Kjole av verken
verkenstøy
SUBSTANTIV