wordify
bokmålsordboka
huk
SUBSTANTIV
huk
SUBSTANTIV
Av lavtysk hok, huk ‘vinkel, hjørne’
Enkel overnattingshytte med tre vegger; skur med halvtak; jamfør gapahuk
huk
SUBSTANTIV
Av engelsk hook
hake, særlig brukt ved lasting og lossing
hukommelsestap
SUBSTANTIV
Tap av hukommelse om noe som har hendt
Lide av hukommelsestap
nynorskordboka
huk
SUBSTANTIV
Av l.ty. hok, huk ‘vinkel, hjørne, landtunge’
Skarp kurve; djup vik; tverr sving
Vegen går i hukar
Høgt nes, berg som stikk fram (særleg ved havet)
Enkel hytte; skur med halvtak; jordgamme; jf gapahuk
huk
SUBSTANTIV
huk
SUBSTANTIV
Av engelsk hook
Krok til å dra store fiskar inn i båten med; klepp
hukrefrost
SUBSTANTIV
Veik kulde