bokmålsordboka
hitte
VERB
Norrønt hitta
Hitte veien
Hitte på
Komme på, tenke ut
hittebarn
SUBSTANTIV
Spedbarn som blir funnet forlatt, og som en ikke kjenner foreldrene til
hittegods
SUBSTANTIV
Mistet gods, gjenstand som andre har funnet
hittegodskontor
SUBSTANTIV
Offentlig kontor som oppbevarer og utleverer gjenstander noen har glemt eller mistet
Politiets hittegodskontor
nynorskordboka
hitte
VERB
Norrønt hitta
Hitte vegen
Hitte på
Kome på, tenkje ut
hittebarn
SUBSTANTIV
Spedbarn som blir funne utan at nokon kjenner foreldra
hittegods
SUBSTANTIV
Gods som har kome bort frå innehavaren utan hans vilje og som nokon har funne og teke vare på
hittegodskontor
SUBSTANTIV
Offentleg kontor som tek vare på og leverer ut gjenstandar nokon har gløymt eller mista
Politiets hittegodskontor