wordify
bokmålsordboka
historisk
ADJEKTIV
Gjennom tysk historisch, fra latin historicus
Som angår historien, som har historie til emne eller formål
Ha store historiske kunnskaper
Historisk forskning
Et historisk atlas
En historisk roman
Et historisk museum
Som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
I historisk tid
Her på Eidsvoll er vi på historisk grunn
En historisk begivenhet
Et historisk faktum
Boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene
Ha historisk betydning
Et historisk øyeblikk
Historisk person
Person som virkelig har levd
Historisk presens
I grammatikk: presens brukt om handling eller tilstand i fortiden
Jamfør presens
historisk person
Person som virkelig har levd; Se: historisk
historisk presens
I grammatikk: presens brukt om handling eller tilstand i fortiden; jamfør presens; Se: historisk
historisk materialisme
I marxismen: historiesyn som hevder at all samfunnsutvikling blir bestemt av økonomiske forhold; Se: materialisme
nynorskordboka
historisk
ADJEKTIV
Gjennom tysk historisch, frå latin historicus
Som vedkjem historia, som har historie til emne eller føremål
Historisk atlas
Historisk forsking
Historisk kunnskap
Ein historisk roman
Eit historisk museum
Som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia; som historia gjev trygg kunnskap om
Eit historisk faktum
Ei historisk hending
Stå på historisk grunn
Eit historisk møte
I historisk tid
Eit historisk korrekt bilete av hendingane
Historisk person
Person som verkeleg har levd
Historisk presens
I grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida
historisk presens
I grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida; Sjå: historisk
historisk materialisme
I marxismen: historiesyn som hevdar at all samfunnsutvikling blir bestemt av materielle (især økonomiske) forhold; Sjå: materialisme
historisk person
Person som verkeleg har levd; Sjå: historisk