bokmålsordboka
presens
SUBSTANTIV
Fra latin av praeesse ‘være til stede’
Verbform som i regelen uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorden går rundt sola’; om framtid: ‘vi reiser i morgen’; historisk presens: ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
Verbalform med hjelpeverb i presens brukt til å uttrykke en framtidig handling (for eksempel: ‘skal gå’, ‘vil gå’, ‘vi kommer til å reise i morgen’); Se: futurum
nynorskordboka
presens
SUBSTANTIV
Latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'
I grammatikk: verbalform som i regelen står for notid i høve til tidspunktet for utsegna, for gjerning som tek seg opp att eller for tid som varer lenge eller alltid, til dømes i «eg går no», «eg går ut kvar dag», «jorda går rundt sola»; også om framtid, til dømes i «eg reiser i morgon»; og om fortid (historisk presens), til dømes i «da han kom inn i skogen, kjem det brått ein bjørn springande mot han»; notidsform; forkorta pr.; jamfør pr.
presensform
SUBSTANTIV
Form (ofte av fleire) som eit verb kan ha (i talemål og skriftmål) i presens
presens futurum
Verbalform med hjelpeverb i presens brukt til å uttrykkje ei framtidig handling (til dømes: ‘skal gå’, ‘vil gå’, ‘vi kjem til å reise i morgon’); Sjå: futurum