wordify
bokmålsordboka
hime
SUBSTANTIV
Opprinnelig ‘noe gjennomsiktig’
Tynt dekke over noe; hinne
nynorskordboka
hime
SUBSTANTIV
Jamfør him og ime; opphavleg ‘noko gjennomsiktig’
Tynt dekke over noko; hinne
hime
VERB
Dimme med eit tynt dekke el lag; bli uklar; skye til; refl:
Hime seg el. himast (dimmast; lage seg tynt skylag)