wordify
bokmålsordboka
hikke
SUBSTANTIV
Kort, høy lyd framkalt ved plutselig og spontan innånding på grunn av krampaktig sammentrekning av mellomgulvet
Ha hikke
Være plaget av hikke
I overført betydning: vedvarende veksling mellom aktivitet og ro
Bilen har fått hikke
hikke
VERB
Beslektet med hige
Ha hikke
Babyen hikker
nynorskordboka
hikke
SUBSTANTIV
Ujamn og spontan innanding med tilhøyrande sterk lyd på grunn av krampeliknande samantrekking i mellomgolvet
Ha hikke
Vere plaga av hikke
I overført tyding: vedvarande veksling mellom aktivitet og ro
Systemet har fått hikke
hikke
VERB
Samanheng med hike
Ha hikke
Ho hikkar høglydt