wordify
bokmålsordboka
hevd
SUBSTANTIV
Norrønt hefð ‘det å ha eller eie’; av ha
Uskrevet, men godkjent eiendomsrett, bruksrett eller lignende på grunnlag av langvarig bruk
Kreve hevd
Få hevd på garden
Ha hevd på å bruke en vei
Det å bli godtatt etter å ha vært i bruk i lang tid
Ordet har fått hevd i språket
hevd
SUBSTANTIV
Norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd
Det å være vedlikeholdt; god stand
Holde tradisjonen i hevd
Holde jorda i god hevd
gjødsel
hevdnavn
SUBSTANTIV
trivialnavn
hevdsrett
SUBSTANTIV
Hevdvunnen rett
nynorskordboka
hevd
SUBSTANTIV
Norr. hæfr ‘som er verdt å ha’; av hæv; smh med hevd
Det å vere halden ved like; god stand
Halde tradisjonen i hevd
Garden er i god hevd
gjødsel
Dyrking og betring av jorda
hevd
SUBSTANTIV
Norr. hefð ‘det å ha eller eige’; av ha
Uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
Krevje hevd
Ha hevd på garden
Dei har fått hevd på å bruke vegen
Det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
Ordet har fått hevd i språket
hevdsrett
SUBSTANTIV
Hevdvunnen rett
hevde
VERB
Av hevd
Halde ved lag; dyrke, betre (jorda)
gjødsle