bokmålsordboka
hengsle
VERB
Feste med hengsel
Hengsle dører og vinduer
Kjøleskapsdøra var hengslet på høyre side
hengslete, hengslet
ADJEKTIV
Som har slapp og slengete kroppsholdning; ulenkelig
En lang, hengslete kar
nynorskordboka
hengsle, hengsel
SUBSTANTIV
Av hengje
Metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande); gangjern
Det kvin i hengslene på grinda
Gå av hengslene
Kome i ulage
No trur eg verda har gått av hengslene
hengsle
VERB
Feste med hengsle
Hengsle døra
Loket var hengsla til kassa
hengslete
ADJEKTIV
Med slapp og slengen kroppshaldning; ulenkeleg
Ein lang, hengslete kar