bokmålsordboka
hengsel
SUBSTANTIV
Av henge
Dreibart forbindelsesledd (av metall) som dør, vindu, port eller lignende er festet med
Løfte døra av hengslene
Gå av hengslene
Komme i ulage
Verden går av hengslene
nynorskordboka
hengsle, hengsel
SUBSTANTIV
Av hengje
Metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande); gangjern
Det kvin i hengslene på grinda
Gå av hengslene
Kome i ulage
No trur eg verda har gått av hengslene