wordify
bokmålsordboka
hendelse
SUBSTANTIV
Det at noe hender; noe som hender; begivenhet, hending
En tragisk hendelse
Dagligdagse hendelser
Uforutsette hendelser
hendelsesforløp
SUBSTANTIV
(beskrevet) rekke av hendelser; handlingsforløp
Rekonstruere hele hendelsesforløpet
hendelsesrekke
SUBSTANTIV
Rekke av hendelser
hendelsesrik
ADJEKTIV
Full av (minneverdige) hendelser; begivenhetsrik
Et hendelsesrikt år
nynorskordboka
hending
SUBSTANTIV
Det at noko hender; noko som hender
Skildre ei hending
Store hendingar
Den mest dramatiske hendinga
hending
SUBSTANTIV
Norrønt hending
I norrønt dikting: rim i vers, særleg: innrim i skaldedikting
Adalhending
Skothending
hendingsgang
SUBSTANTIV
(beskriven) rekkje av hendingar; handlingsforløp
Følgje hendingsgangen i boka
Undersøkje hendingsgangen kring åtaket
hendingsrekkje, hendingsrekke
SUBSTANTIV
Rekkje med hendingar