wordify
bokmålsordboka
hems
SUBSTANTIV
Forkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’; etter navnet på bygda Hemsedal
Lite, åpent loft (med soveplasser)
hemsko
SUBSTANTIV
Fra tysk
Noe som hindrer eller hemmer; hindring, bremsekloss
Virke som en hemsko på utviklingen
hemsedøl
SUBSTANTIV
Jamfør døl
Person fra Hemsedal i Hallingdal
nynorskordboka
hems, hemse
SUBSTANTIV
Forkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’; etter namnet på bygda Hemsedal
Lite, ope loft (med soveplassar)
hemsing
SUBSTANTIV
Det å hemse; snøgt, slurve arbeid
hemsko
SUBSTANTIV
Frå tysk
Noko som hindrar eller hemmar; hindring, bremsekloss
Verke som ein hemsko på utviklinga