bokmålsordboka
heise
VERB
Kjøre heis
Ungene heiste for 70 kr dagen
heise
VERB
Av nederlandsk hijsen
Løfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller lignende)
Heise seil
Heise flagget
Utstyret ble heist om bord i båten
Heise opp
Løfte eller hale opp
Heise kassa opp med tau og talje
Heise opp buksene
Heise seg opp etter armene
Heise ned
Senke, fire
Bli heist ned fra taket
Han heiste seg ned til rasområdet
heisekran
SUBSTANTIV
Kran til å løfte eller flytte tunge ting med
heise opprørsfanen
Begynne et opprør; Se: opprørsfane
nynorskordboka
heise
VERB
Av nederlandsk hijsen
Lyfte eller hale opp (ved hjelp av tau, kjetting, kran eller liknande)
Heise segl
Heise flagget
Statuen vart heist på plass
Heise opp
Lyfte eller hale opp
Heise tønna opp med eit tau
Heise opp skjørtet
Heise opp akslene
Heise ned
Senke, fire
Heise folk ned frå taket
Han heiste seg ned etter tauet
heisførar, heiseførar
SUBSTANTIV
Person som fører og passar ein heis
heisegogn
SUBSTANTIV
heisegreie
SUBSTANTIV
Innretning til å heise noko med (til dømes heisekran)