bokmålsordboka
heie
VERB
Av heia og hei
Rope heia; skynde på noen med tilrop
Løperne ble heiet fram
Heie på sine favoritter
Skrike og heie
heiegård, heiegard, heigard, heigård
SUBSTANTIV
Av hei
Gård som ligger på hei
De fleste heiegårdene er nå fraflyttet
heieslått
SUBSTANTIV
slått på heia eller i fjellet
nynorskordboka
heie
VERB
Av hei og heia
Rope heia; skunde på nokon med tilrop
Publikum heia han fram
Heie på favoritten sin
Rope ‘hei’; skråle
Eg heia til han
heie
VERB
Av hei og hei
Særleg om vêr: klårne (opp)
heiegard
SUBSTANTIV
Av hei
Gard som ligg på hei
Fråflytte heiegardar
heieslått
SUBSTANTIV
slått på heia eller i fjellet