wordify
bokmålsordboka
havari
SUBSTANTIV
Gj l.ty.; fra fr. avarie; av it. avaria; trolig opprinnelig arab. awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’
Skade på sjø- el luftfartøy el dets last; forlis, skipbrudd
Lide totalt havari
Som etterledd i ord som:
felleshavari, grosshavari
Større skade på kjøretøy, maskin eller lignende
De fikk havari på motoren og havnet i grøfta
Som etterledd i ord som:
motorhavari
Overf: sammenbrudd; kollaps
Et økonomisk havari
Han har lidd et totalt politisk havari
havarist
SUBSTANTIV
Fartøy eller kjøretøy som har lidd havari
Havaristen kom i drift
I overført betydning: person som har havarere
havarikommisjon
SUBSTANTIV
kommisjon som undersøker omstendighetene rundt og årsakene til et havari
Den australske havarikommisjonen har gjort en grundig analyse av ulykken
havariinspektør
SUBSTANTIV
inspektør som arbeider i en havarikommisjon
nynorskordboka
havari
SUBSTANTIV
Gj l.ty.; frå fr. avarie; av it. avaria; truleg opph arab. awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’
Skade på sjø- eller luftfartøy eller lasta deira; skipbrot, skipbrott
Skuta leid totalt havari
Som etterledd i ord som:
felleshavari, grosshavari
Større skade på køyretøy, maskin og liknande
Motoren fekk havari, og bilen hamna i grøfta
Som etterledd i ord som:
motorhavari
I overf: samanbrot; kollaps
Eit politisk havari
Selskapet hadde totalt økonomisk havari
havarist
SUBSTANTIV
Havarert skip
Havaristen hadde kome i drift i stormen
I overført tyding: person som har havarere
havarivern
SUBSTANTIV
Tiltak som skal førebyggje og tryggje ved havari
havarivernskole, havarivernskule
SUBSTANTIV
Skule for tilsette i handelsflåten og petroleumsverksemda til sjøs som driv opplæring i havarivern