bokmålsordboka
høst
SUBSTANTIV
Norr. haust
årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
Det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst
I fjor høst
Til høsten skal hun begynne å studere
Neste høst reiser han til Australia
Livets høst
Alderdommen
I meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
Produkt av det som er sådd el plantet; grøde, avling
En rik høst
Som etterledd ord som:
Overf: resultat av en bestemt innsats
En rik høst av nye malerier
høstjevndøgn, høstjamdøgn
SUBSTANTIV
jevndøgn om høsten, når natt og dag er like lange, 22. jamdøgn 23. september; jamfør vårjevndøgn
høster
SUBSTANTIV
Høstemaskin
Fôrhøster
høstfarge
SUBSTANTIV
Gul, mørkerød eller brun farge som vekster og løv får om høsten
Høstfargene er nå på det vakreste i fjellet
nynorskordboka
haust
SUBSTANTIV
Norr. haust
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
Neste haust blir nok vêret betre
I fjor haust flytta dei til byen
Til hausten skal han byrje å studere
I meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
Produkt av det som er sådd eller planta; grøde, avling
Ein god haust
Som etterledd i ord som:
I overf: resultat av ein bestemt innsats
Livets haust
haustasters
SUBSTANTIV
Haustblomstrande plante av slekta Aster i korgplantefamilie
haustbeite
SUBSTANTIV
beite som kan nyttast om hausten
haustbergknapp
SUBSTANTIV
Plante i bergknappfamilie med lyst blågrøne blad og purpurraude blomstrar; Hylotelephium ewersii