bokmålsordboka
harpuner
SUBSTANTIV
Fangstmann som kaster eller skyter ut harpun
harpunere
VERB
Treffe eller drepe med harpun
harpun
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk harpoen, fra fransk harpon
Spydlignende redskap med mothaker som blant annet brukes til sel- og hvalfangst
nynorskordboka
harpuner
SUBSTANTIV
Fangstmann som kastar eller skyt ut harpun
harpunere
VERB
Råke eller drepe med harpun