wordify
bokmålsordboka
håndlanger, handlanger
SUBSTANTIV
Etter ty. Handlanger; jf lange
Person som hjelper en håndverker med arbeidet
(underordnet) person som blindt adlyder og utfører alt han eller hun blir bedt om; redskap; lakei
Juntaens håndlangere
nynorskordboka
handlangar
SUBSTANTIV
Etter ty. Handlanger; jf lange
Person som hjelper ein handverkar med arbeidet
(underordna) person som blindt lyder og utfører alt han eller ho blir beden om; reiskap; lakei
Mange vart skulda for å vere handlangarar for kommunistane