bokmålsordboka
handikap, handikapp
SUBSTANTIV
Etter eng. handicap, opprinnelig hand in the cap ‘hånden i luen’
I idrett (for eksempel riding, seilsport eller golf): tiltak for å utjevne vinnersjansene i en konkurranse ved at svakere deltakere får fordeler (for eksempel flere slag i golf), eller at de sterkeste får tilleggsvansker (for eksempel distansetillegg i travsport)
Stille med handikap
Hesten startet med handikap
En golfspiller med 15 i handikap
Uheldig omstendighet; ulempe
Dårlige språkkunnskaper er et klart handikap i denne jobben
Eldre betegnelse for funksjonshemning
handikapidrett, handikappidrett
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for paraidrett
handikaptoalett, handikapptoalett
SUBSTANTIV
Stort toalett tilrettelagt for mennesker som bruker rullestol
handikappe
VERB
Hindre noen i å utfolde seg; gi et handikap; jamfør handikappet
nynorskordboka
handikap, handikapp
SUBSTANTIV
Etter engelsk handicap, opphavleg hand in the cap ‘handa i lua’
I idrett (til dømes riding, seglsport eller golf): tiltak for å jamne ut vinnarsjansane i ein konkurranse ved at svakare deltakarar får føremoner (til dømes fleire slag i golf), eller at dei sterkaste får tilleggsvanskar (til dømes distansetillegg i travsport)
Eit løp med handikap
Hesten starta med 20 meter handikap
Ulagleg omstende; ulempe
Dårlege språkkunnskapar er eit stort handikap i ein slik jobb
Eldre nemning for funksjonshemming
handikapidrett, handikappidrett
SUBSTANTIV
Eldre nemning for paraidrett
handikaptoalett, handikapptoalett
SUBSTANTIV
Stort toalett som er tilpassa menneske som bruker rullestol
handikappe
VERB
Hindre nokon i å utfalde seg; gje eit handikap; jf handikappa