wordify
bokmålsordboka
håndhever, handhever
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som håndheve noe
Lovgiverne og deres håndhevere
Lovens håndhever
Representant for politiet
håndheve, handheve
VERB
Av l.ty. hanthaven; etter lat. manu tenere ‘holde med hånden’; trolig påvirkning fra hevde
Kontrollere og sørge for at en lov, en regel, et forbud eller lignende blir overholdt, eventuelt ved bruk av makt
Håndheve regelverket
Håndheve forbudet mot å bære kniv på offentlig sted
Håndheve rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven
nynorskordboka
handhevar
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som handheve noko
Handhevaren av normer og reglar i samfunnet
handheve
VERB
Av l.ty. hanthaven; etter lat. manu tenere ‘halde med handa’; truleg påverknad frå hevde
Kontrollere og sørgje for at lover, reglar, forbod eller liknande blir følgde, eventuelt ved å bruke makt
Handheve regelverket
Handheve forbodet mot sal av tobakk til mindreårige
Handheve rettane sine