wordify
bokmålsordboka
håndheve, handheve
VERB
Av l.ty. hanthaven; etter lat. manu tenere ‘holde med hånden’; trolig påvirkning fra hevde
Kontrollere og sørge for at en lov, en regel, et forbud eller lignende blir overholdt, eventuelt ved bruk av makt
Håndheve regelverket
Håndheve forbudet mot å bære kniv på offentlig sted
Håndheve rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven
håndhevelse, handhevelse
SUBSTANTIV
Det å håndheve en lov, en regel, et forbud handheve; håndheving
Håndhevelsen av loven
håndhever, handhever
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som håndheve noe
Lovgiverne og deres håndhevere
Lovens håndhever
Representant for politiet
håndheve en lov
Kontrollere og sørge for at loven blir overholdt; Se: håndheve
nynorskordboka
handhevar
SUBSTANTIV
Person eller institusjon som handheve noko
Handhevaren av normer og reglar i samfunnet
handheve
VERB
Av l.ty. hanthaven; etter lat. manu tenere ‘halde med handa’; truleg påverknad frå hevde
Kontrollere og sørgje for at lover, reglar, forbod eller liknande blir følgde, eventuelt ved å bruke makt
Handheve regelverket
Handheve forbodet mot sal av tobakk til mindreårige
Handheve rettane sine