wordify
bokmålsordboka
halse
VERB
Om hund: gjø, gi hals; jage gjøende etter vilt
Fare, skynde seg heseblesende
Halse av sted
I presens partisipp:
Komme halsende i siste liten
halsesyke, halsesjuke
SUBSTANTIV
Betennelse i halsmandlene
halsitle, halseitel
SUBSTANTIV
Lymfeknute, itle i halsen som drenerer nese, munnhule og svelg
nynorskordboka
halse
SUBSTANTIV
halsband for hund
halse
VERB
Jamfør hals og 2
Om hund: jage, fare gøyande mot eller etter dyr, folk, køyretøy; (ill)gøy
Høyre hunden halse
Halse og flyge
Halse i veg
Om folk: fare, skunde seg (forkava) av stad
Kome halsande i siste liten
halse
VERB
Norrønt halsa ‘minke segl’
Feste seglskautet eller dra det meir ned
Sitje på ripa og halse
I uttrykk:
Halse rundt
Vende unna (med) vinden; kuvende
halseitel
SUBSTANTIV
halskjertel