bokmålsordboka
hallo
SUBSTANTIV
Av hallo
Hallorop
hallo
INTERJEKSJON
Tysk
Tilrop for å vekke oppmerksomhet, særlig i telefon eller radio
hallodame
SUBSTANTIV
Kvinne som annonserer programposter i kringkastingen
halloi
SUBSTANTIV
Av halloi
Lage halloi
Det ble noe til halloi
nynorskordboka
hallo
SUBSTANTIV
Av hallo
Hallorop
Høyre eit hallo
hallo
INTERJEKSJON
(tysk) tilrop når ein kallar på nokon, særleg i telefon; jamfør hei
hallodame
SUBSTANTIV
Kvinne som annonserer programpostane i kringkastinga
halloi
SUBSTANTIV
Av halloi
Det vart noko til halloi
Lage halloi
Halde halloi