bokmålsordboka
hal
SUBSTANTIV
Engelsk haul ‘hale’
I sjøuttrykk:
Stopp en hal
(etter engelsk stop and haul) stans med å hale; også: vent litt
Gå en hal
(etter engelsk go and haul) gå langs dekket med tauet og hale
hal
SUBSTANTIV
Det å hale, drag, tak
Få mye fisk i ett hal
Lange hal
hald
SUBSTANTIV
Av nynorsk halde ‘holde’
Paringstid for reinen
haldar
SUBSTANTIV
nynorskordboka
hal
SUBSTANTIV
Engelsk haul ‘hale, dra’
I sjømannsmål
Stopp en hal
(etter eng. stop and haul) stans med å hale; òg: vent litt
Gå en hal
(etter eng. go and haul) gå langs dekket med tauet og hale
hal
SUBSTANTIV
Det å hale; drag
Lange hal
Få mange fiskar i eitt hal
haldar
SUBSTANTIV
Person som held (noko); ofte som sisteledd i samansetningar
Bokhaldar
Foredragshaldar
Vertshushaldar
Ting eller greie til å halde noko fast, på plass
Setje pæra inn i haldaren
Bretthaldar
Brysthaldar
Hoftehaldar
haldebotn
SUBSTANTIV
Sjøbotn som gjev godt feste for eit anker
God, dårleg haldebotn