bokmålsordboka
hakkete, hakket
ADJEKTIV
Som har hakk, som er skadet av hakk
En hakkete økseegg
Som adverb: støtvis, med avbrudd
Lese, spille hakkete
hakke
VERB
Fra lavtysk
Slå, hogge gjentatte ganger (med skarpt redskap)
Hakke noe ned på skrivemaskin (slå hardt og usammenhengende)
Hakke hull på isen
Hakke med kniven i en plankestubb
Om fugl: hogge med nebbet
Også: være rasende
Holde på å hakke øynene ut på hverandre
Hønene hakket hverandre
Hakke tenner
Skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
Hakke på noen
Også: stadig kritisere, småskjenne på en
Dele i småbiter, karve
Hakke sund noe
Hakke opp kjøtt
Hakke einer, halm
Lyde ujevnt, støtvis
Han hakket og stammet
Motoren hakket og harket
I håndarbeid: utføre en spesiell type hekling
nynorskordboka
hakkete
ADJEKTIV
Med hakk; særleg: skadd av hakk
Ei hakkete økseegg
Som adverb: støytvis, med avbrot
Lese, spele hakkete