wordify
bokmålsordboka
hakelaks
SUBSTANTIV
Hannlaks i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake; jamfør hakefisk
hakelapp
SUBSTANTIV
hudlapp som henger ned fra haka, for eksempel på høns
nynorskordboka
hakel
SUBSTANTIV
Norrønt hǫkull ‘kappe’
messehakel
hakelapp
SUBSTANTIV
Av hake
hudlapp som heng ned frå haka, til dømes på høns
hakelaks
SUBSTANTIV
Hannlaks i gytetida da underkjaken veks ut i ein oppoverbøygd hake; jamfør hakefisk