wordify
bokmålsordboka
gubb
SUBSTANTIV
gomme; gubbost
gubbe
SUBSTANTIV
Fra svensk
(gammel) mann; ektemann
En godslig gubbe
Gretne gamle gubber
Hun var glad i gubben sin
dynamittpatron
gubbevelde
SUBSTANTIV
Det at eldre menn sitter med makten
gubbost
SUBSTANTIV
Smørbar ost som ligner gomme
nynorskordboka
gubb
SUBSTANTIV
gumme; gubbost
gubbe
SUBSTANTIV
Frå svensk; truleg samanheng med guve
(gammal) mann; ektemann
Ein skjeggete gammal gubbe
Ho var lei av å ha gubben gåande heime
dynamittpatron
gubbost
SUBSTANTIV
Smørbar ost som liknar gumme
gubbevelde
SUBSTANTIV
Det at eldre menn sit med makta