wordify
bokmålsordboka
gruve
SUBSTANTIV
Av tysk Grube; samme opprinnelse som grue
Fordypning eller ganger under jorda der en bryte mineraler og malm
Arbeide i gruva
gruvearbeid
SUBSTANTIV
gruvearbeider
SUBSTANTIV
Person som arbeider i gruve
gruveby
SUBSTANTIV
Tettsted som er dominert av gruvedrift
nynorskordboka
gruv
ADJEKTIV
Jamfør gruve
framoverbøygd, lut
gruve
SUBSTANTIV
Jf norr. á grúfu ‘med framsida ned’
Framoverbøygd el nedvend stilling
gruve
SUBSTANTIV
Av tysk Grube; same opphav som grue
Hole eller gangar under jorda der dei bryte mineral og malm
Arbeide i gruva
gruvearbeid
SUBSTANTIV