wordify
bokmålsordboka
grille
SUBSTANTIV
Fra latin, opprinnelig gresk ‘gresshoppe’
Underlig innfall, fiks idé, nykke
Sette griller i hodet på noen
grille
VERB
Steke med grill
Grille pølser
Grille ute
I overført betydning: utsette for intens og nådeløs kritikk, utspørring eller lignende
Politikeren ble grillet i tv-debatten
grillett
SUBSTANTIV
Varemerke
Rektangulært stykke griljert frossenfisk til steking
nynorskordboka
grille
SUBSTANTIV
Frå latin, opphavleg gresk ‘grashoppe’
Underleg innfall, fiks idé, nykke, lune
Setje griller i hovudet på ein
Filmplanen er berre ei grille ho har
grille
VERB
Steikje med grill
Grille pølser
I overført tyding: utsetje for intens og nådelaus kritikk, utspørjing eller liknande
Han vart grilla i debatten