wordify
bokmålsordboka
gribb
SUBSTANTIV
Gjennom dansk, lavtysk og latin, fra gresk, jamfør norrønt grípr; samme opprinnelse som griff og kjerub
åtselfugl av familien Accipitridae; jamfør åtselgribb
åtselfugl av familien Cathartidae; jamfør kondor
Grisk person
nynorskordboka
gribb
SUBSTANTIV
Gjennom dansk, lågtysk og latin, frå gresk, jamfør norrønt grípr; same opphav som griff og kjerub
åtselfugl av familien Accipitridae; jamfør åtselgribb
åtselfugl av familien Cathartidae; jamfør kondor
Grisk person
gribbe
SUBSTANTIV
Samanheng med grim og grebbe
grebb; grebbe
gribben
ADJEKTIV
grebben