wordify
bokmålsordboka
gransker
SUBSTANTIV
Person som gransker vitenskapelig; forsker
granske
VERB
Av grann med betydning ‘tydelig’
Undersøke, saumfare, gå grundig over, igjennom, undersøke vitenskapelig
Legen gransket røntgenbildene nøye
Hun gransket temperaturmålerne
Bli gransket fra topp til tå
Myndighetene gransker episoden
nynorskordboka
granskar
SUBSTANTIV
Person som granskar vitskapleg; forskar
granskarferd
SUBSTANTIV
granskarhug
SUBSTANTIV
Lyst, dragnad mot vitskapleg undersøking (av noko)
granskartrong
SUBSTANTIV
Dragnad mot eller sterkt ynske om vitskapleg gransking (av noko)