wordify
bokmålsordboka
graf
SUBSTANTIV
Fra engelsk; beslektet med -graf
Grafisk framstilling som et nettverk av punkter og forbindelseslinjer mellom dem
En graf som viser klimautviklingen de siste 100 år
grafem
SUBSTANTIV
Av gresk graphe ‘skrift’, etter mønster av fonem
I språkvitenskap: minste skrifttegn eller kombinasjon av skrifttegn med betydningsskillende funksjon; jamfør fonem
graffiti
SUBSTANTIV
Av italiensk flertall av graffito ‘risp’; beslektet med -graf
Ord, tegning som er skrevet eller risset inn på en hard overflate, særlig på en vegg; veggskrift
grafiker
SUBSTANTIV
Kunstner som arbeider med grafikk
nynorskordboka
graf
SUBSTANTIV
Frå engelsk; samanheng med -graf
Grafisk framstilling som ein figur med punkt og linjer mellom desse
Vise fram grafane som synleggjer forbruket dei siste ti åra
grafem
SUBSTANTIV
Av gresk graphe ‘skrift’, etter mønster av fonem
I språkvitskap: minste skriftteikn som har tydingsskiljande funksjon; jamfør fonem
graffiti
SUBSTANTIV
Av italiensk fleirtal av graffito ‘risp’; samanheng med -graf
Ord eller teikning som er rissa på vegg eller liknande; veggskrift
grafikar
SUBSTANTIV
Kunstnar som arbeider med grafikk