bokmålsordboka
goter
SUBSTANTIV
Norr. goti; gjennom lat.; fra gr.
Medlem av en østgermansk stamme i folkevandringstiden
gotikk
SUBSTANTIV
Fra fransk; av gotisk
Stilperiode i senmiddelalderen; jamfør gotisk stil
En bygning fra gotikken
gotisk
SUBSTANTIV
Utdødd germansk språk
Wulfilas bibeloversettelse er skrevet på gotisk
gotlending
SUBSTANTIV
Person fra Gotland
nynorskordboka
got
SUBSTANTIV
Samanheng med gyte
Det å gyte (rogn eller mjølke)
Gytt rogn eller mjølke
gotar
SUBSTANTIV
Norr. goti; gjennom lat.; frå gr.
Person i ei austgermansk stamme i folkevandringstida
gotbore
SUBSTANTIV
Av got og bore
Endetarmsopning hos fisk
gote, gutu
SUBSTANTIV
Norr. gata; sm_o_s gate
Veg, passasje med gjerde el stengsle på sidene; geil
Jage buskapen gjennom gutua
(utskoren) renne; for, fòr
Langstrekt deld, grop (særleg i lendet); løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande