bokmålsordboka
gørr, gorr
SUBSTANTIV
Norrønt gor
Delvis meltet innhold i magesekk og tarmer; magevelling
gorr, gorrende
ADVERB
Samme opprinnelse som gørr
Brukt forsterkende: svært; jamfør gørr
Være gorr lat
Gorr våt
nynorskordboka
gorre
SUBSTANTIV
Samanheng med gosse
Stor, lang kar