wordify
bokmålsordboka
gomle
VERB
Av gomme , opprinnelig ‘tygge med gommene’
Tygge makelig
Sitte og gomle på et eple
gomler
SUBSTANTIV
Pattedyr av ordenen Edentata eller Xenarthra som mangler eller har lite utviklede tenner; for eksempel dovendyr, beltedyr og maurslukere
nynorskordboka
gomle
VERB
Av gomme , opphavleg ‘tyggje med gommane’
Tyggje makeleg og seint (og velnøgd)
Sitje og gomle på ein bolle