bokmålsordboka
gniss
SUBSTANTIV
Det å gnisse en enkelt gang
De hører gniss av sag og klink av hammer
gnissel
SUBSTANTIV
Av gnisle
Skjærende lyd som oppstår ved gnissing
Sikadenes gnissel
Gråt og tenners gnissel
(fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
gnisselyd
SUBSTANTIV
gnisse
VERB
Av gni
Kvistene gnisser mot vinduet
Gi en fint skjærende eller knirkende lyd
Gresshoppene gnisser
Lage eller være utsatt for gnisning
Ekteskapet gnisset
nynorskordboka
gniss
SUBSTANTIV
Det å gnisse ein einskild gong
Høyre gniss og lyse tonar
gnissing
SUBSTANTIV
Det å gnisse
Gnissingar i ekteskapet
Gnissingar i samarbeidet
gnisse
VERB
Av gni
Trea gnissar mot kvarandre
Gje ein fint skjerande eller knirkande lyd; kvine veikt
Det gnissa høgt
Lage eller vere utsett for gnissing
Samarbeidet gnissar