bokmålsordboka
gnager
SUBSTANTIV
Pattedyr med lange, kvasse fortenner, av ordenen Rodentia
Mus, bever og ekorn er gnagere
gnagerår
SUBSTANTIV
år med store mengder gnager jamfør lemenår
gnage
VERB
Norrønt gnaga
Bruke tennene på noe hardt eller seigt; skave biter av med tennene
Gnage på et kjøttbein
Musa hadde gnagd hull i veggen
Gnage bark av trærne
Gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade; gnisse; slite, tære
Gnage hull på sokken
Skoen gnager
Volde lidelse; pine, plage; nage
Sulten gnager i tarmene
Samvittigheten gnager
Tvilen gnagde henne
Brukt som adjektiv
En gnagende uro
Gnage på det samme
nynorskordboka
gnagar
SUBSTANTIV
Pattedyr med lange, kvasse framtenner, av ordenen Rodentia
Mus, bever og ekorn er gnagarar
gnagarår
SUBSTANTIV
år med store mengder gnagar; jamfør lemenår
gnage
VERB
Norrønt gnaga
Bruke tennene på noko hardt eller seigt; skave bitar av med tennene
Gnage på eit kjøtbein
Musa har gnege hol i veggen
Gnage bork av trea
Gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade; gnisse; slite, tære
Kleda gneg så
Skoen har gnege hol på sokken
Valde liding; plage, pine; nage
Svolten gneg
Uvissa gnog
Det er noko som gneg han
Brukt som adjektiv
Ei gnagande uro
Gnage på det same heile tida