bokmålsordboka
gnag
SUBSTANTIV
Av gnage
Det å gnage; det at noe gnager
Gnag på frukttrær
Mas og gnag
Noe å gnage på, særlig bar og bjørkekvister brukt til dyrefôr
gnager
SUBSTANTIV
Pattedyr med lange, kvasse fortenner, av ordenen Rodentia
Mus, bever og ekorn er gnagere
gnagsår
SUBSTANTIV
Sår som skyldes gnaging, særlig av klær, sko eller redskap
Få gnagsår på hælen
gnagerår
SUBSTANTIV
år med store mengder gnager; jamfør lemenår
nynorskordboka
gnag
SUBSTANTIV
Av gnage
Det å gnage; det at noko gneg
Gnag på einer, osp, rogn og anna
Mas og gnag
Noko å gnage på, særleg skav, kvist eller liknande brukt til dyrefôr
gnagar
SUBSTANTIV
Pattedyr med lange, kvasse framtenner, av ordenen Rodentia
Mus, bever og ekorn er gnagarar
gnagarår
SUBSTANTIV
år med store mengder gnagar; jamfør lemenår
gnaging
SUBSTANTIV
Det å gnage
Gnaging på små granplanter
Ikkje anse gnaginga i magen
Masing og gnaging