bokmålsordboka
glefs
SUBSTANTIV
Det å glefse en enkelt gang
Ta en glefs av noe
glefse
SUBSTANTIV
Av glefse
Saks til å fange dyr i, revesaks
glefse
VERB
Norrønt glefsa
(prøve å) bite kjapt og iltert; snappe med munnen
Hunden glefser
Glefse etter
Også i overført betydning: sende sinte slengord
Glefse i seg maten
nynorskordboka
glefs
SUBSTANTIV
Av glefse
Det å glefse (éin gong)
Ta ein glefs av pølsa
glefse
SUBSTANTIV
Av glefse
Saks til å fange dyr i
Reveglefse
glefse
VERB
Norrønt glefsa; samanheng med glape
Snappe med munnen; (prøve å) bite kjapt og iltert
Hunden glefser ballen i lufta
Glefse i seg maten
Glefse etter
òg: sende sinte slengord etter (nokon)