bokmålsordboka
gisp
SUBSTANTIV
Se gispe
Det gikk et gisp av forskrekkelse gjennom salen
gispe
VERB
Norrønt geispa ‘gape’
Gape, stønne, hive etter pusten
Gispe etter luft
Synet fikk dem til å gispe
nynorskordboka
gisp
SUBSTANTIV
Sjå gispe
gispe
VERB
Same opphav som geispe
Gape, stynje, hive etter pusten
Gispe etter luft
Gispe av redsle