wordify
bokmålsordboka
gentleman, gentlemann
SUBSTANTIV
Fra eng.
Mann med taktfull og beleven oppførsel
Være gentleman til fingerspissene
Oppføre seg som en gentleman
gentlemannsavtale, gentlemansavtale
SUBSTANTIV
Muntlig avtale der partene stoler på hverandres ord; gentlemen's agreement
nynorskordboka
gentleman, gentlemann
SUBSTANTIV
Frå eng.
Høvisk, danna, omsynsfull mann; herre
Vere gentleman til fingerspissane
Han ter seg som ein retteleg gentleman
gentlemansavtale, gentlemannsavtale
SUBSTANTIV
Munnleg avtale der partane lit på orda til kvarandre; gentlemen's agreement
gentlemansparagraf, gentlemannsparagraf
SUBSTANTIV
Trafikkregel om at den som kjem frå mindre til meir trafikkert veg, skal vise omsyn (utan å ha vikeplikt); gentlemansregel
gentlemansregel, gentlemannsregel
SUBSTANTIV
Trafikkregel om at den som kjem frå mindre til meir trafikkert veg, skal vise omsyn (utan å ha vikeplikt)